Hjem Kommentar Kryptoguiden mener: Rødt utviser manglende kryptokunnskap, bommer fullstendig om forbud

Kryptoguiden mener: Rødt utviser manglende kryptokunnskap, bommer fullstendig om forbud

0
Bilde : Ihne Pedersen/Rødt. Montasje : Kryptoguiden

Artikkelforfatter Erlend Arnøy leder et IT-selskap som blant annet driver et datasenter og engasjerer seg følgelig sterkt i debatten rundt Norsk datasenterpolitikk [-Redaktør/Konrad].

I går kunne man lese at Rødt ønsker å gå inn for forbud mot Bitcoin-mining i Norge. Argumentasjonen til Rødt er at man ikke bør bruke Norsk grønn strøm til Bitcoin og at Krypto-minere ikke skal få fordelene som strategien for datasentre i Norge legger opp til. Allerede her bommer Rødt så grovt at jeg lurer på om det er journalisten som feilsiterer eller det er rødt som er uvitende.

Først, strategien til regjeringen kan leses i sin helhet her: Norge som datasenternasjon (regjeringen.no).

Målet med strategien er å gjøre Norge til en attraktiv plass for å bygge/drive/utvikle datasentre. For å være attraktive som en datasenternasjon trenger man i hovedsak 2 ting. Tilgang til stabil strøm og tilgang til fibernett. Norge har begge deler. Samtidig er det viktig med gode strømpriser siden strøm er hovedkostnaden for et datasenter.

I Norge har man valgt å gi datasentre med forbruk over 0,5 MW reduksjon i Elavgiften på 15 øre. Dette er i samsvar med andre Nordiske land som har følgende lettelser.

• Danmark utvidet fra 1. januar 2014 redusert sats for produksjonsprosesser (om
lag 0,5 øre per kWh) til alle næringer (mot tidligere i hovedsak industri), slik at
blant annet datasentre er omfattet av den reduserte satsen.
• Finland inkluderte fra 1. april 2014 datasentre med uttak over fem MW i redusert
sats (ellers i hovedsak industri), som er om lag 6 ½ øre per kWh i det finske
systemet.
• Sverige inkluderte fra 1. januar 2017 datahaller med installert kapasitet over 0,5
MW, ekskl. kjøle- og vifteanlegg, i redusert sats (om lag 0,5 øre per kWh, omfatter
ellers i hovedsak industri). For 2018-budsjettet foreslår den svenske regjeringen å
redusere avgiften også for mindre datasentre ved at kravet til installert kapasitet
senkes til 0,1 MW.

For å sette ting i perspektiv så tilsvarer 0,5 MW et forbruk på ca 4,3 millioner kWh i året, eller et datasenter på ca. 1000 kvadratmeter. For et senter i størrelsen 0,5 MW tilsvarer lettelsen ca. kr 700 000 i året.

Så kommer det viktige punktet hvor rødt bommer! Fra revidert nasjonalbudsjett 2019.

«Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2019 at elektrisk kraft som leveres til utvinning av kryptovaluta i et datasenter, ikke skal omfattes av redusert elavgift.»

Stortinget og Regjering løste altså allerede her det problemet som Rødt nå prøver å skape ved å blande sammen utvinning med kryptovaluta og datasenterstrategien.

Men så i revidert Statsbudsjett for 2020 ble det igjen gjort en endring: «Regjeringen foreslår også at Stortingets vedtak om full elavgift for utvinning av kryptovaluta i store datasentre, oppheves. Redusert elavgift til store datasentre videreføres for øvrig som i dag.» Det betyr at man er tilbake til steg 1. Forslaget ble stemt igjennom i Stortinget og man hadde her en gylden mulighet til å foreslå endring eller ta en debatt som de ikke tok.

Med andre ord, Rødt tar feil og Mimir bommer på det faktiske problemet. Vi har allerede hatt en løsning som Stortinget har valgt å fjerne, som var null subsidier for kryptovaluta. Forbud er ofte en elendig løsning på et problem hvor vi allerede har hatt andre fungerende løsninger, som å gjeninnføre full avgift.

Samtidig er det viktig å huske, i Norge kan man bruke strøm til hva man vil så lenge man betaler for den. Det finnes faktisk ikke et strømpoliti som går rundt og bestemmer hva vi skal få lov å bruke strømmen til. Dette viser egentlig bare hvor absurd og lite gjennomtenkt Rødt sitt forslag er.

«Det finnes faktisk ikke et strømpoliti som går rundt og bestemmer hva vi skal få lov å bruke strømmen til.»

To andre spørsmål vi kan svare på i samme slengen er hvorfor Norge er attraktivt som datasenterland og hvorfor vi ønsker datasentre hit.

For de som ønsker å etablere datasentre er strøm og fiberkabler viktig, samtidig er stabilt politisk klima og ikke minst stabile geologiske forhold viktig. Norge toppscorer på begge deler. Samtidig så produserer vi strømmen vår selv, med vannkraft. Vi er ikke avhengig av gass, olje eller kull fra andre land som plutselig kan stoppe i en konfliktsituasjon. Kombinert med klimaet og kalde fjorder er Norge et av de mest perfekte landene i verden for nettopp datasentre.

For AS Norge så gir datasentre oss arbeidsplasser, samtidig så er strøm en råvare og alle som har gått på skole vet at man heller vil selge en foredlet råvare enn en uforedlet råvare. Kan vi bruke strømmen lokalt til å produsere aluminium eller datakraft i et datasenter så er dette bedre enn å selge den til England, Tyskland eller Danmark som ren strøm. Samtidig er Data politisk makt. Hvor dataene er, som alle vet, lagret i et datasenter. Med nok store datasentre i Norge kan Norske myndigheter gjøre som Svenske. Der innførte man den såkalte «FRA – Loven» Som lar svenske myndigheter lytte på all datatrafikk som passerer landets grenser. Ganske praktisk fra et politisk ståsted.

Forrige artikkelRyktebørsen: Netflix kan bli neste Fortune 500 inn i Bitcoin
Neste artikkelNorsk Hydro omfavner kryptoteknologi