Hjem Guider og tips Kort forklart: DeFi

Kort forklart: DeFi

0
"365_173-Building-Blocks"-by-riekhavoc-is-licensed-under-CC-BY-NC-SA-2.0, moderert i MS Paint / Konrad

I serien Kort forklart tar redaksjonen for seg ulike emner og gir en kortfattet beskrivelse. I denne artikkelen tar vi en kikk på DeFi. I artiklene vil vi bruke flere begreper som kan være ukjent for nybegynnere, vår guide Begreper og fraser innen krypto kan brukes for oppslagsverk.

Denne artikkelen vil oppdateres med lenker til nytt innhold etter hvert som det blir produsert av Kryptoguiden.no

Hva er DeFi?

DeFi står for desentralized finance, eller desentralisert finans på norsk. DeFi er et samlebegrep for et helt økosystem, hvor en tilbyr ulike finanstjenester uavhengig av etablerte finansinstitusjoner, basert på en felles infrastruktur. Enkelt forklart er det et brukerstyrt finanssystem uten innblanding fra myndigheter eller institusjoner, direkte mellom brukerne, som benytter kryptovaluta og blockchain-teknologi.

Selve bakteppet for DeFi er blockchain, som gjør det mulig for involverte parter å holde en kopi av transaksjoner og minimerer risikoen for manipulasjon av en enkelt entitet. I motsetning til tradisjonelle, sentraliserte finanssystemer, hvor brukeren har mindre kontroll over sin valutabeholdning og er prisgitt de tjenester og forutsetninger institusjonene tilbyr. For eksempel kan pengene du har i banken plutselig bli mindre verdt etter en avgjørelse fra sentralbanken, slik som skjedde i Russland i 1998. Eller du kan kun overføre valuta når banken tillater det.

En av fordelene med DeFi er at det fjerner behovet for en mellommann i finansielle transaksjoner. Skal man investere i et prosjekt, ta opp lån, kjøpe forsikring etc. er det alltid et mellomledd, banken din. Kryptovaluta og DeFi kan ta bort dette elementet og gir muligheten for mer direkte involvering mellom partene, og gir større grad av frihet og kontroll over egne aktiva.

Før DeFi ble et kjent begrep, ble det ofte referert til som «open finance.»

Teknologien bak DeFi

DeFi ble muliggjort ved innførselen av smart contracts og bygger derfor i stor grad på Ethereum-plattformen, med en liten men voksende andel basert på andre plattformer. Det som skiller Ethereum fra Bitcoin, er at systemet er bygget for å utføre oppgaver og transaksjoner med fullt Turing programmeringsspråk, som enkelt forklart vil si at transaksjoner kan utføres med forbehold og parametere angitt av brukeren. Det er dette vi kaller for smart contracts.

Som eksempel kan vi si at en bruker ønsker å overføre valuta til en annen. Med Bitcoin vil man kunne gjøre dette sikkert ved at transaksjonen må verifiseres av nettverket, som mottar og behandler forespørselen før denne blir fullbyrdet og inkorporert i kjedens historikk og gjort irreversibel. I Ethereum har man samme bakteppe, men man kan også legge inn øvrig informasjon i transaksjonen, som for eksempel at man kun ønsker at valutaen skal overføres dersom gitte parametere er oppfylt. Det gir økt fleksibilitet og åpner for flere muligheter for avanserte transaksjoner.

En utfordring Ethereum har hatt til nå, er at det har vist seg å være lite skalerbart. Prisen for overførsler er følgelig blitt veldig høy etter hvert som bruken har økt. Derfor jobber Ethereum med å utvikle en ny versjon, Ethereum 2.0, for å løse denne utfordringen. Samtidig har det oppstått rivaliserende teknologier som Binance Smart Chain og Polkadot for å nevne noen, samt at det utvikles andrelagsløsninger.

DeFi-Økosystemet

DeFi består av et økosystem av flere ulike tjenester, basert på plattformer og prosjekter som deler en felles infrastruktur. I dag kan man for eksempel låne kryptovaluta ved å stille egen krypto som sikkerhet, eller gjøre innskudd av krypto i lånefond og tjene renter på disse. Det finnes tjenester for betalingsløsninger. Egne bettingselskaper. Lommeboktjenester. Identitets og samhandlingstjenester. Desentraliserte børser. Samt det har muliggjort såkalte stablecoins, kryptovaluta hvor verdien er festet til en annen aktiva, som dollar, euro eller gull, og automatisk justerer antall og pris tilgjengelig slik at verdien på kryptoen forblir lik denne. Det finnes flere bruksmuligheter og stadig flere utvikles, testes og lanseres, med over 200 ulike DeFi-prosjekter per i dag.

DeFi er enda tidlig i sin barndom, hvor plattformer rivaliserer med hverandre, og teknologi enda utvikles. Samtidig ser DeFi relativt lite bruk sammenlignet med trading og spekulasjon i kryptovalutamarkedet, men med en stadig økende markedsandel og trend.

Risiko

Som ved all blockchain-teknologi har DeFi en risiko. Eksempelvis kan såkalte 51% angrep, hvor en part som har et flertall av validatorer i nettverket, blokkere nye transaksjoner for å finne sted eller å bli validert, eller reversere transaksjoner i en double spend. Angrep kan også utnytte svakheter i systemer under utvikling, som bugs eller sikkerhetssmutthull i systemets smart contracts. Prosjekter kan også risikere å ikke oppnå formålet det er satt til, eller kan bli forlatt under utvikling. Vær også aktsom ovenfor forsøk på svindel og pyramidespill.

Vi anbefaler alle som vurderer prosjekter og plattformer de vil benytte om å innstudere disse grundig før benyttelse og gjøre seg kjent med risikoen det vil medføre.

Under lister vi ulike prosjekter med tilknytning til DeFi. Denne listen vil utvides med innhold etter hvert som det blir produsert, og i starten vil det følgelig ikke være mye listet opp her – men besøk oss gjerne igjen for nytt innhold.

Teknologi og plattformer

Lån og innskudd

Stablecoin

Forrige artikkelMorgan Stanley vurderer å ta veddemål i Bitcoin
Neste artikkelEthereum til 17 000 Dollar?