Hjem Kommentar Kommentar: Snikregulerer regjeringen kryptohandel med nye tiltak?

Kommentar: Snikregulerer regjeringen kryptohandel med nye tiltak?

0
Bilde: Riksvåpenet i moderne tolkning. © 2021 Kryptoguiden/Konrad

Mandag sendte regjeringen ut en pressemelding om skjerpede regler på hvitvaskingsområdet.

I dag la Finanstilsynet ut en nyhet på sine egne nettsider om «Endringer i regler på hvitvaskingsområdet».

Med det har regjeringen effektivt skjerpet kravene til anti-hvitvasking for norske kryptoaktører, med nærmere presisering for hvem som vil omfattes, samt adaptert standardene fra Financial Action Task Force (FATF) og EU-direktiver i norsk lov. Dette etter nærmere regler og presiseringer har vært etterspurt nasjonalt, i følge regjeringen selv. For enkelte aktører vil det medføre større endringer og krav. For forbrukerne, kanskje enda mer til.

I Finanstilsynets egen nyhetsmelding fra i dag skriver de følgende:

«Finanstilsynet vil særlig fremheve endringene som gjelder registreringsplikten for tilbydere av virtuelle valutatjenester. Reglene som trer i kraft straks gjelder opplysninger som skal følge anmodning om registrering, samt at Finanstilsynet kan avslå søknader som ikke oppfyller kravene i hvitvaskingsloven med forskrift. Videre viser Finanstilsynet til at registreringsplikten utvides til å omfatte nye tjenestetilbydere med virkning fra 1. juli 2021. Inntil nå har kun tilbydere av vekslingstjenester mellom virtuell valuta og offisielle valutaer vært omfattet av registreringsplikten. Forskriftsendringen innebærer imidlertid at tilbydere av vekslingstjenester mellom ulike typer virtuelle valutaer anses som rapporteringspliktige og underlegges registreringsplikt.»

Frem til nå har norske aktører altså kunne omgå registreringsplikten fordi de ikke handler med fiat. Det har det blitt en effektiv slutt på, og disse aktørene vil nå måtte forholde seg til regelverket på lik linje som alle andre. Det betyr at man ikke lengre kan lage en ren kryptovekslingstjeneste for å omgå hvitvaskingsregelverket.

Mer attraktivt å bruke norske tilbud

Samtidig er det mest oppsiktsvekkende norske kryptohandlere bør ta med seg å finne i pressemeldingen fra mandag, hvor det listes opp sentrale punkt i endringene. Deriblant:

«Når utstedelse av e-penger skal medføre krav om kundetiltak, og hvilke e-penger utstedt utenfor EØS-området som kan aksepteres i Norge.»

Nå er det veldig diffust hva som menes med e-penger. Men det er ikke unaturlig å tenke at, i det minste enkelte, kryptovaluta vil kunne omfattes av dette.

Her mangler det en klar definisjon.

Spesielt om man tar tidligere nyhetssaker med i vurderingen, som at norske banker i lys av hvitvaskingsloven har nektet kunder å bruke gevinster fra handel i kryptovaluta som egenkapital for bolig. Dette fordi det er utfordrende for banken å forholde seg til hvitvaskingsloven, og følgelig tar hele risikoen. En smekk på fingrene de vil være foruten.

Siden har det verset rykter om enkelte banker som er mer medgjørlige, så lenge en kan knytte gevinsten mot handel via norske tjenestetilbydere. Regelendringen, dersom dette faktisk gjelder kryptovaluta, bør gjør det enda lettere for kunder å bruke kryptogevinster uavhengig av bank, gitt at de bruker en norsk aktør eller kan vise til at gevinsten ikke stammer fra handel med kryptovaluta omfattet av det som effektivt er ikke-godkjente «e-penger». Samt gjøre det mer attraktivt å bruke norske tjenestetilbydere generelt. For utfordringen forbrukeren får blir å holde seg oppdatert over hvilke kryptovaluta dette faktisk gjelder, noe som kan gjøre det mer attraktivt å bruke norske kryptobørser som vil være omfattet av samme regelverk.

Per i dag finnes det ingen oversikt over hvilke «e-penger» dette faktisk gjelder, etter det Kryptoguiden kjenner til. Men at banken kan nekte å omsette midler som stammer fra handel med såkalte «privacy coins», kryptovaluta som i praksis er umulige å spore slik som Monero og Dash, er ikke usannsynlig.

Samtidig er det ikke overraskende om de øvrige Europeiske og vestlige børser for øvrig også vil innføre lignende tiltak etter påbud fra lokale myndigheter, med innføring av samme standard og direktiv det norske lovverket baserer seg på, dermed effektivt opprette en brannmur for det europeiske kryptomarkedet.

Snikregulering av krypto

Det hele ender opp med å bære preg av en slags snikregulering av krypto generelt, hvor det etableres krav til hvilke krypto som er godkjent å handle med, noe som selvsagt kan medføre komplikasjoner selv om bakteppet er nokså forståelig. Hagen-saken friskt i minnet.

For som lovendringen sier:

«§ 10 Aksept av kortbaserte e-penger utstedt utenfor EØS

Innløsere som er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven § 4, skal bare akseptere betalingstransaksjoner iverksatt med e-pengeinstrumenter utstedt utenfor EU/EØS-området når disse er utstedt på minst like strenge vilkår som etter hvitvaskingsforskriften § 4-2 første ledd bokstav b og annet ledd.«

Det kan tolkes som at det bli mer risikabelt å gå inn i helt nye tokens og prosjekter, spesielt handel via desentraliserte børser som Uniswap og Pancake, hvor det ikke er krav til KYC i det hele tatt.

Komplementer det med at mange driver handel på internasjonale børser, hvorpå når gevinsten forsøkes realisert og tatt inn i Norge, enten via en norsk off-ramp eller direkte, følgelig kan oppleve at midlene ikke blir godkjent fordi børsen eller kryptoen det er handlet i ikke oppfyller hvitvaskingskravene.

De nye tiltakene skaper derfor mange spørsmål i det som skulle bidra til oppklaring, med nye potensielle problemstillinger og konsekvenser.

Forrige artikkelTradisjonell tysk børs tilbyr kryptohandel
Neste artikkelNorton muliggjør kryptoutvinning på hjemmedatamaskiner