Digitale sentralbankpenger (DSP), også kjent som Central Bank Digital Currency (CBDC), får mye oppmerksomhet i verdens medier i disse dager. Spesielt Digital Yuan ser stadig flere ferske hungrige investorer som ønsker å eksponere sin hardt ervervede rikdom, ofte fra et kryptouerfarent og våger jeg si, naivt ståsted. Som regel etter en eller annen Facebook-reklame, som ofte i seg selv er ren svindel og bedrag.
Senest i går gikk nyheten sin rundgang om at “Kina deler ut millioner i kryptovaluta”. Et grep de gjør for å få folk til å bruke det, noe vi har touchet innom tidligere. Selv om Kina kaller det for noe annet, er prinsippet det samme.
Sentralisert versus desentralisert
Men hva er egentlig digitale sentralbankpenger og hva skiller det ad fra vanlige penger du har på bankkontoen din? Det kan ikke være så lett å forstå for folk flest, noe man knapt kan utsette dem på. For det er jo kryptovaluta, ikke sant?
Vel, nei. Egentlig ikke. Det vil si, digitale sentralbankpenger bygger på blokk-kjedeteknologi, men der ender også likheten. Ripple Labs, folkene bak kryptoen XRP, har spesialisert seg på dette markedet og er involvert i flere prosjekter, antakelig den største aktøren på området. Det finnes selvsagt andre også, samt de som lager sitt eget. Men nok om det. Den største skilnaden er at kryptovaluta er desentralisert, noe DSP selvsagt ikke er, som også er litt av poenget for flere.
Så det kan være vanskelig å forstå, og lett å blande sammen. Men man trenger ikke å forstå teknologien. Tvert i mot, det er selve potensialet som er viktig å forstå, når vi snakker om digitale sentralbankpenger og hvorfor det ikke er det samme. For i motsetning til de digitale pengene du har i banken i dag, vil DSP gjøre det mulig for utsteder å fullstendig kontrollere alle deler av din personlige finans og alt du gjør og bruker det til. Over alt, alltid.
Det kan låte dystopisk, og det er det faktisk også.
Diktaturets våte drøm
For DSP er et diktaturs våte drøm. I et kontantløst samfunn, kan utsteder gjennom DSP ha fullstendig kontroll og oversikt over absolutt alle transaksjoner som blir foretatt via kjeden, selv utenfor landegrensene. Se for deg Google, i myndighetsform, på steroider.
Men det ender ikke der. For gjennom smarte kontrakter, kan de teoretisk gjøre akkurat hva de måtte ønske også. Er du en dissident og kritiserer myndighetene? Vips så er alle DSPene dine borte. Kanskje familien din, eller dine venner og bekjente, forretningspartnere og alle du noensinne har vært i kontakt med via DSP også bør ettergås? Det er det uproblematisk å spore, med DSP. Har du ikke høy nok sosialkreditt? Kanskje du bare skal få utbetalt 0,8 DSP per 1 du tjener, selv etter skatt. Så lærer du nok leksa di til slutt.
Det hele kan låte litt søkt. Hvorfor skulle Norges Bank gjøre noe slikt?
Men det er ikke nødvendigvis Norges Bank du bør frykte. Spør deg selv, vil du virkelig gi fra deg all makt til et regime som står bak det som ikke hendte i bildet over?
Dystopiens grunnmur
Med DSP gir folket fra seg siste rest av den makten de har. For penger, det representerer også den innsats du har gjort i samfunnet. Denne innsatsen kan du bytte inn i det du trenger og har lyst på. Ved å gi fra deg kontrollen over pengene dine, gir du også fra deg kontrollen over egen råderett og hva din samfunnsinnsats kan brukes til. Her i Norge, går det sikkert helt fint. I Østen derimot, tja.
Nå sammenligne det med faktisk kryptovaluta, hvor du selv har full kontroll. Da dannes det kanskje et bilde over hvorfor desentralisert er et nøkkelbegrep. For med DSP får politikerne også enorm makt. Makt de i vestlige land aldri tidligere har hatt.
Det store spørsmålet er, kan du ha tillit til at denne makten ikke misbrukes?
